EMNEVALG 

Vi har valgt emne organisk kjemi. Innledningsvis har vi plassert to triggere kalt "en trigger" og "en skrik-trigger" Du finner også en side som generelt informerer deg om ORGANISK KJEMI. Den første stoffgruppen er Hydrokarboner.  Hydrokarboner deles innledningsvis opp som alkaner, alkener og alkyner. Denne struktureringen er veldig logisk, og har med bindinger i molekylene å gjøre. Under Hydrokarboner - Avslutning er denne systematikken oppsummert og en god huskeregel som en elev har lagd skal prøve å hjelpe deg til å få tak i denne. (Huskeregelen er faktisk så god at et forlag har valgt å ta den med i ei lærebok! ELEVER KAN!) Skjønner du sammenhengen, er det morsomt og holde på med emnet, så vi anbefaler at du prøver deg på oppgaver om hydrokarboner for å teste om hva du har forstått.

Alkanene er de som står mest sentralt i skolesammenheng, og derfor også vektlagt i læreplanen. I Nordsjøen, under tonnevis liter med saltvann og under havbunnen, ligger hydrokarbonene lagret som en enorm kilde til rikdom, men også en kilde til å ødelegge vår sårbare jord dersom ikke miljøhensyn taes med når en forbruker dem. I HMS-databladet (som skal finnes i alle naturfagssaler på skolene), kan du lese mer om de ulike stoffene og ikke minst hvordan du bør håndtere dem for å kvitte deg med dem på en miljømessig god måte når vi har brukt dem til det formål vi ønsker. 

Hydrokarbonene utvinnes gjennom raffinering av råolje. Denne prosessen kan beskrives ganske detaljert, men prinsippet er at ulike stoffer har ulikt kokepunkt, og dette utnyttes ved destillasjon. I disse sidene kan du lese om raffinering og enda flere detaljer, altså mer om raffinering. Du kjenner nok til en del bruksområder for disse hydrokarbonene allerede, dersom du har brukt butanbrenner på naturfagslabben, (men forhåpentligvis ikke i badstue slik som artikkelen fra VG forteller om UFF!). (Artikkelen finner du på en av sidene på dette nettstedet.) Man bruker hydrokarboner også når man gassveiser i studieretningsfagene.

Alt dette ser de fleste som positivt, men det er en hel del uheldige bivirkninger av å bruke, (eller forbruke) hydrokarboner. Avgassene som kommer ut fra bilmotoren er ikke heldige for miljøet. I bensin er det flere hydrokarboner. Disse kan fjernes ved å bruke katalysator på bilen. Når bilen er kald og blandingsforholdet bensin oksygen er feil, får vi ufullstendig forbrenning med mange uheldige avgasser. Du har sikkert også hørt om uhell i forbindelse med å frakte oljeprodukter. Dårlige tankskip kombinert med dårlig vær kan få katastrofale følger når oljesøl er et faktum. Skader ved oljesøl er mange og sammensatt. Nå er naturen (fauna og flora) veldig sårbar. På dette nettstedet kan du lese om en spesifikk ulykke som skjedde på Spanskekysten november 2002. Heldigvis har vi mennesker også teknologi for å rydde opp etter slike ulykker. Både mekanisk- og kjemisk rensing kan benyttes, selv om det ville vært mye bedre unngå utslipp i utgangspunktet. Du klarer aldri å fjerne all oljen som slippes ut, og ved kjemisk rensing har det vist seg at kjemikaliene som brukes kan være mer skadelig enn oljen den i utgangspunktet skulle uskadeliggjøre.

Den neste stoffgruppen er alkoholer. Dette er en stoffgruppe som de fleste har kjennskap til på en eller annen måte. de fleste forbinner alkoholer med den alkoholen vi finner i drikkevarer. Sannheten er at dette bare er en av mange alkoholer. Paradoksalt nok er etanol (den alkoholen som finnes i drikkevarer), den minst giftige alkoholen, men likevel er den gjenstand for størst dødsfall og sykdommer av alle alkoholer. Det er også knyttet en dyster statistikk til metanol, ettersom denne er meget giftig og vanskelig å skille fra alkoholen i drikkevarer. Forøvrig er der mer å lese om alkoholholdige drikkevarer på nettsidene våre. En av de ufarlige alkoholene våre er glyserol. Denne har vi blant annet brukt i et softis prosjekt hvor vi brukte flytende nitrogen på minus 196 grader som kjølemiddel. Topping til softisen lagde vi av løvetann, hvor vi framstilte sirup. Dette finner du på nettsidene.

Organiske syrer skiller seg fra andre syrer ved at de ofte finnes i levende organismer. Eksempler på dette er hyaluronsyre som er viktig bestanddel i ledd og hud. Ut fra en spesiell type organiske syrer kalt fettsyrer kan en for eksempel framstille såpe. Dette blir gjør med dyrefett som råstoff ettersom disse fettsyrene finnes i fett. Uheldigvis er også syrer noe som dannes når avgasser fra forbrenning reagerer ned vann. Dette fenomenet er kjent som sur nedbør.

Dersom alkohol og organisk syre reagerer får vi en stoffgruppe kalt ester. For å få i gang denne reaksjonen trenger vi uorganisk syre som katalysator (hjelpestoff). Acetylsalisylsyre er eksempel på en slik ester. den finnes i stoffer som Aspirin og Dispril.

Karbohydrater en  også en storrgruppe de fleste kjenner til. dette er en av de viktigste næringsstoffene vi har, og fungerer som høyoktan i energiomsetningen i kroppen vår. Andre energikilder er fett og proteiner, men disse tar noe lengre tid å hente energi fra. Årsaken til dette er at proteinene kan være store og komplekse molekyler som kroppen (les cellene) trenger til på å bryte ned. Aminosyrene er bestanddelene i proteinene. Vi lager ikke alle de 20 aminosyrene i kroppen selv, derfor er det helt nødvendig å tenke kosthold slik av vi får tilført alle de vi trenger. Visste du forresten at det er ei aminosyre som er årsaken til at vi tårene renner når vi skjærer løk. Mer om dette finner du på sidene våre.

Videre er det også viktig å vite at veldig mange løsemidler er organiske. Dette har betydning for å hindre/verne seg mot løsemiddelskader.

For at du skal få tak i læringsstoffet på disse sidene har vi også lagt til rette for mange ulike aktiviteter som kan hjelpe deg. Disse ligger oppe på venstremenyen.

      EN SKJEMATISK OVERSIKT OVER STOFFGRUPPENE

      OPPGAVER OM HYDROKARBONER

      OPPGAVER TIL UTFYLLING (1)

      OPPGAVER TIL UTFYLLING (2)

      OPPGAVER TIL UTFYLLING (3)

      SAMARBEIDSLÆRING

      PROSJEKTARBEID

      5-MINUTTERS FOREDRAG

      ELEVØVELSER

     ELEVVEILEDNING

      EKSTERNE LÆRINGSRESURSER

      ELEV OG ANNEN EVALUERING AV NETTSTEDET

FORFATTERNE AV SIDEN

Laxevaagsgutane er Atle Moe (tv.), som  underviser i fagene matematikk, kroppsøving og naturfag og fungerer også som fagkoordinator i naturfagene og kroppsøving.. Tore G. Kleppe (th.) underviser i studieretningsfagene i mekaniske fag. Tore er også verneleder ved Laksevåg videregående skole.

IDEEN BAK OPPGAVEN

Hjemmesidene er laget i forbindelse med et IKT-vektallskurs for lærere. Det er et videreutdanningskurs hvor databasert presentasjon av undervisningsmateriell står i sentrum. 

Vi tenkte lenge på hvilket emne vi skulle velge for denne moduloppgaven. Ettersom Tore har fagområdet sitt i mekaniske fag, mens Atle har basis i Naturfag, kroppsøving og matematikk, har vi ikke noe felles fag som vi kunne fokusere på. I stedet for å se på dette som et problem, valgte vi å se på det som en utfordring. Hvor finnes fellesnevnere (kan HMS være et område)?  Hvor kan det være naturlig å tenke tverrfaglig?  

Dette er ikke noe nytt i skolesammenheng, men vi føler begge at ved tverrfaglig planlegging fokuseres det først og fremst på studieretningsfagene, mens allmennfagene må "tilpasse" seg  etter dem både hva tid og omfang angår. Dette kan gå ut over allmennfagenes egenautonomi - fagets verdi i kraft av seg selv og ikke bare som et redskapsfag. Derfor ønsket vi med denne moduloppgaven å ta utgangspunkt i et emne fra et allmennfag, og trekke tråder videre fra dette innom de mekaniske fags disipliner. Dette er også gjort med tanke på å kunne utbygge hjemmesiden. på sikt ser vi at andre studieretningsfag kan inkluderes slik at dette blir et mer formåltjenlig program for flere brukere.

Vi tok utgangspunkt i naturfag og emnet hydrokarboner, under mål 3 i læreplanen. UTDRAG:

MÅL 3:

Elevene skal ha grunnleggende kunnskaper i kjemi, slik at de bedre kan forstå kjemiske prosesser i naturen, i hverdagen og i industrien. Kjemikunnskapene skal gi elevene et grunnlag for å forstå informasjon om miljøproblemer, og derved påvirke deres holdninger og handlinger med tanke på å forhindre skader på egen og andres helse og på naturmiljøet

Hovedmomenter:

Elevene skal

Senere har vi bygget ut sidene til også å omfatte alle de andre stoffgruppene som læreplanen skisserer som pensum.

SAMMENSETTING AV SIDENE

I word-dokumentet under finner du ei grafisk skisse som viser struktur/oversikt og sammenheng mellom ulike element i læringsressursen.

GRAFISK OVERSIKT OVER NETTSTEDETS OPPBYGNING

Sider som tilhører samme stoffgruppe har samme bakgrunn på sidene. På same måte har sider som er generelle og ikke hører til noen stoffgruppe sin egen farge. På denne måten er intensjonene at det visuelle er med på å å tydeliggjør hvor du som elev er på nettstedet. 

Fargevalgene er som følgende:

På mange av sidene er det også linker til eksterne sider. Disse er hyperkoblet via følgende symbol:

Hyperkoblinger til sider med fordypning i emner/temaer fra stoffgruppenm er gjort via animasjonsfiguren . Her finner du utfyllende forklaringer, stoff som bringer deg dypere i materien mm. Disse fordypningssidene tar opp temaer og eller detaljnivåer som ligger utenfor det som kreves ut fra læreplanene. Det er nettopp derfor vi har samlet dette i første gangs viderekobling fra de ulike stoffgruppene. Følgelig blir det som er bearbeiding av stoff som læreplanen legger opp til samlet i kolonnen helt til venstre i den grafiske skissen/hovedmenyen over.

På slutten av alle sidene kan du trykke deg tilbake til enten HOVEDSIDE eller TOPPEN av den siden du er i. 

BEVISST BRUK AV KILDER

BØKER / PAPIRLITTERATUR

KILDE 1: Heskestad, Lerstad og Liebich: "KOSMOS 5t.-Naturfag" Cappelen A.S. Oslo 2001. ISBN 82-02-17311-6

KILDE 2: Brandt, Brandt og Fonstad: "Naturfag 5t.-kurs" Aschehoug & CO Oslo 2000. ISBN 82-03-32463-0

KILDE 3: Brandt, Brandt og Fonstad: "Naturfag 5t.-kurs. Studiehefte" Aschehoug & CO Oslo 2000. ISBN 82-03-32474-6

KILDE 4: Hansen og Fløttre: "Naturfag og miljø - Studiebok for mekaniske fag, elektrofag, byggfagene og kjemi- og prosessfag. ISBN 82-00-42939-3

KILDE 5: Boye: "Kjemi for ingeniører 1 - Grunnlag" Universitetsforlaget AS Oslo 1986 ISBN 82-00-40795-0

KILDE 6: Sire: "Chemica - Lærebok i generell kjemi" Fagbokforlaget Bergen-Sandviken 1995 ISBN 82-7674-076-6

KILDE 7: Van Marion, Johnsen m.fl.: "Naturfag 5t.-kurs - Grunnbok" Gyldendal Oslo 1998 ISBN 82-05-23741-7

KILDE 8:  Jerstad, Løvlie og Sirevåg: "Naturfag - Grunnbok" Cappelen A.S. Oslo 1994 ISBN 82-02-14447-7

KILDE 9: Dornfest: "FrontPage 2000 for Dummies" IDG Norge Books  AS 2001 ISBN 82-7772-223-0

KILDE 10: Bergland: "Mekanikerpermen: Sammenføyningsmetoder" Universitetsforlaget ISBN 82-00-41281-4

KILDE 11:  Egenproduserte teorihefter, oppgaver og elevøvelser.

KILDE 12: Per Jerstad, Reidun Sirevåg og Dag Boman: "Studiebok i naturfag, 5-timers kurs".Cappelen ISBN 82-02-14449-3

KILDE 13: Heksestad, Lerstad og Liebich: "Grunnbok i naturfag, 5-timers kurs". Cappelen ISBN 82-02-23376-3

KILDE 14: Heksestad, Lerstad og Liebich: "Studiebok i naturfag, 5-timers kurs". Cappelen ISBN 82-02-23379-8

KILDE 15: Tom Hagen og Lars Grosvold: "Naturfag 2- timers kurs". Forlaget fag og kultur ISBN 82-11-00303-1

KILDE 16: Siri Halvorsen og Anund Helgesen: "Naturfag, grunnkurs, yrkesfag". Cappelen ISBN 82-02-17312-4

KILDE 17: Egil Haug, Olav Sand og Øystein V. Sjaastad: "Menneskets fysiologi". Universitetsforlaget ISBN 82-00-03608-1

KILDE 18: Dag Bjerketvedt og Arne Pedersen:"Grunnleggende biologi og miljølære"Landbruksforlaget. ISBN 82-529-1470-5

KILDE 19: Heksestad, Lerstad og Liebich: "Studiebok i naturfag, 5-timers kurs". Cappelen ISBN 82-02-19305-2

KILDE 20: Nils H. Fløttre og Erik Tunstad: "Naturfagf, 5-timers kurs". Ascheoug ISBN82-03-32618-8

KILDE 21: Van Marion, Johnsen m.fl.: "Naturfag 5t.-kurs - Aktivitetsbok" Gyldendal Oslo 1998 ISBN 82-05-22694-6

KILDE 22: Ivar Minken og Børre Stenseth: "Brukerorientert programdesign".Nasjonalt læremiddelsenterISBN82-7726-507-7

Trigger:  Tekst hentet fra Diamond "spis deg glad. Fit for life- en ny livstil" Dreyer forlag ISBN 9788250421875

SOFTWEAR / HARDWEAR 

FrontPage 2000

Digitalt kamera:  Sony DSC-P5 (stillbilder og video)

Digitalt kamera: Minolta 4,0 (stillbilder)

SONY DCR-PC109E Mini DV videokamera

Office 2000

iPhoto Plus 4 

MGI PhotoSuite 8.1 

Infran Wiew

Mediator 5 (Interaktive flervalgsoppgever)

WIN MX (Nedlasting av MP3-filer. Musikk til animasjoner.)

Musicmatch Jukebox (Avspilling av MP3-filer)

Adobe fotoshop 6.0 (Redigering av bilder)

Chrocodile Chemistry 1.5 (Laget illustrasjoner til elevøvelsene)

Publisher XP (Diplom godkjente øvelser, Fotomontasje bl.a. med tekst.)

Windows Movie Maker (Animasjoner, Videoredigering)

Aurora Media Workshop (Konventering av videofiler)

KONTAKT OSS

Ta gjerne kontakt om du har synspunkter, kommentarer eller spørsmål.

ATLE  

TORE

TILBAKE TIL TOPPEN